-
1 fortiter
fortiter, Adv. (fortis), I) stark, tüchtig, astringere, Plaut.: fortius attrahere lora, Ov.: fortius figere pedem, schärfer auftreten (v. müden Stier), Eccl. – II) übtr.: a) wacker, brav = eifrig, absumere res, Hor.: venari, Nep. – b) energisch, mit Energie, unerschrocken, mutig, tapfer, ferre dolorem, Cic.: bellum gerere, Cic.: fortiter fideliterque paratum esse ad dimicandum, Liv. fr.: fortius pugnare, Caes.: fortissime resistere, Caes.
-
2 fortiter
fortiter, Adv. (fortis), I) stark, tüchtig, astringere, Plaut.: fortius attrahere lora, Ov.: fortius figere pedem, schärfer auftreten (v. müden Stier), Eccl. – II) übtr.: a) wacker, brav = eifrig, absumere res, Hor.: venari, Nep. – b) energisch, mit Energie, unerschrocken, mutig, tapfer, ferre dolorem, Cic.: bellum gerere, Cic.: fortiter fideliterque paratum esse ad dimicandum, Liv. fr.: fortius pugnare, Caes.: fortissime resistere, Caes.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > fortiter
-
3 widerstehen
widerstehen, resistere; vgl. »widersetzen« (sich) u. »Widerstand« leisten. – Bildl., dem Schmerze u. dem Unglück tapfer (mutig) w., dolori ac fortunae fortiter resistere: jmds. Bitten w., preces alcis respuere od. reicere od. repudiare; precibus alcis deesse od. locum non relinquere. – es widersteht mir etwas, taedet od. pertaesum est me alcis rei. taedio alqd me afficit (ich habe Überdruß an etwas); alqd mihi nauseam facit od. commovet (es erregt mir etwas Ekel).
-
4 Haut
Haut, cutis (die dünnere, weichere, ausgedehntere H., als äußerste Bedeckung des Fleisches bei Menschen u. Tieren; auch die äußere, dünnere Bedeckung weicher Vegetabilien, z.B. der Beere, des Nußkerns etc.). – membrana (die dünne, zarte H., die innere Teile des Körpers [z.B. das Hirn] bedeckt, auch die der Vegetabilien). – pellis (die weichere, faltigere H. an Menschen und Tieren mit ihrer Bedeckung [Haaren, Borsten], wie sie erscheint, wenn sie abgezogen ist, das Fell). – corium (die dickere, festere H. an Tieren, z.B. Rindshaut; auch die der Vegetabilien, z.B. der Trauben). – tergus (die Rückenhaut). – callus. callum (die Schwielen, harte H. an Händen und Fußsohlen von harter Arbeit und vom Gehen; dann auch die Schwarte, z.B. von einem alten Schwein, und die harte Haut, Schale der Apfel etc.). – die H., die die Schlange im Frühjahr ablegt, vernatio, senecta od. senectus (diese ablegen, vernationem oder senectam exuere): eine harte, schwielige H. haben, callēre: es ist nichts als H. vnd Knochen an ihm, er hängt kaum in der H., ossa atque pellis totus est; vix ossibus haeret. – Sprichw. Redensarten: mit H. u. Haar verzehren, plane absumere: mit heiler od. ganzer H. davonkommen, integrum [1238] od. integrum intactumque od. inviolatum abire (übh. unversehrt weggehen, auch aus dem Kampfe); integrum proelio excedere (unversehrt aus dem Treffen gehen); intactum evadere (unversehrt entkommen); nihil mali nancisci (kein Unglück, keinen Schaden erleiden): kaum mit heiler od. ganzer H. (bei einer Anklage) davonkommen, prope ambustum evadere; semiustum effugere: die H. schaudert mir, horreo; horresco: seine H. pflegen (sich gütlich tun), pelliculam od. cutem curare: sich seiner H. wehren, fortiter resistere od. se defendere (sich tapfer wehren); vim od. iniuriam a se propulsare (eine Beleidigung von sich abwehren): seine H. teuer verkaufen, non inultum cadere: seine H. zu Markte tragen, corpus suum periculo obicere: seine eigene H. zu Markte tragen, de corio suo ludere.
-
5 resisto
rĕ-sisto, stĭti, 3, v. n.I.To stand back, remain standing anywhere (cf. resideo); to stand still, halt, stop, stay; to stay behind, remain, continue (class.; less freq. than consistere).A.Lit.: dabo mega kakon, nisi resistis... Mane... Mane atque asta, Plaut. Cas. 3, 6, 10; cf. id. Truc. 4, 2, 38; 41:b.Resiste!
Stop! Halt! Ter. And. 2, 2, 7; id. Phorm. 5, 6, 10; Poët. ap. Sen. Ep. 89, 6:quaeso ubinam illic restitit miles modo?
Plaut. Poen. 2, 22; cf.:ubi restiteras?
id. Ps. 4, 1, 9:heus! heus! tibi dico, Chaerea, inquit, restiti,
Ter. Eun. 2, 3, 46; 2, 3, 12:ubi ille saepius appellatus aspexit ac restitit,
Caes. B. C. 2, 35; cf.:ad haec revocantis verba resistit,
Ov. M. 1, 503:ad omnes municipiorum villarumque amoenitates,
Tac. H. 2, 87:restitere Romani, tamquam caelesti voce jussi,
Liv. 1, 12, 7:neque certum inveniri poterat, obtinendine Brundisii causā ibi remansisset... an inopiā navium ibi restitisset,
Caes. B. C. 1, 25:postero die cum duabus legionibus in occulto restitit,
id. B. G. 7, 35:Jubam revocatum finitimo bello restitisse in regno,
id. B. C. 2, 38: Vettius negabat, se umquam cum Curione restitisse, that he had stopped (to talk), Cic. Att. 2, 24, 2 (al. constitisse):nihil est ubi lapsi resistamus,
id. Mur. 39, 84:hostes dat in fugam, sic ut omnino pugnandi causă restiterit nemo,
Caes. B. G. 5, 51 fin.:qui restitissent (sc. in urbe),
Cic. Cat. 3, 2, 3; Liv. 37, 21:nec ante restitit, quam, etc.,
id. 2, 59:cernes saepe resistere equos,
Ov. Tr. 4, 2, 54.—Transf., of things:B.sidus nusquam resistens,
Sen. Q. N. 1, praef. med.:rota,
id. Med. 744:proluvies ventris,
Col. 6, 7, 4.—Trop.:II.nec resistet (vita) extra fores limenque carceris,
Cic. Tusc. 5, 28, 80:quod optabile, id expetendum: quod expetendum, laudabile: deinde reliqui gradus. Sed ego in hoc resisto,
I stop at this, pause here, id. Fin. 4, 18, 50; cf. Quint. 9, 3, 55; cf.:ad thalami clausas, Musa, resiste fores,
Ov. A. A. 2, 704:incipit effari mediāque in voce resistit,
Verg. A. 4, 76:cursus ad singula vestigia resistit,
Quint. 10, 7, 14:resistens ac salebrosa oratio,
id. 11, 2, 46 Spald.:verba resistunt,
Ov. H. 13, 121:in secundo loco,
Plin. Pan. 10, 4.—To withstand, oppose, resist; to make opposition or resistance (so most freq.; cf.: repugno, adversor).A.Esp. in milit. lang., constr. usu. with dat. or absol.(α).With dat.:(β).cum legiones hostibus resisterent,
Caes. B. G. 2, 22:paulisper nostris,
id. ib. 4, 14:venientibus, signa inferentibus,
id. B. C. 1, 55; 1, 82 fin.:eruptionibus,
id. B. G. 7, 24 fin.:repentinae Gallorum conjurationi,
id. ib. 5, 27.— Pass. impers.:alicui in acie,
Nep. Hann. 5, 4:neque ulla multitudine in unum locum coactā, resisti posse Romanis,
Hirt. B. G. 8, 2. —Absol.:B.resistere neque deprecari,
Caes. B. G. 4, 7; 2, 23; 4, 12;5, 7 et saep.: acerrime,
id. ib. 7, 62:audacius,
id. ib. 2, 26:fortiter,
id. ib. 3, 21:fortissime,
id. ib. 4, 12:aegre,
id. B. C. 3, 63:caeco Marte resistunt,
Verg. A. 2, 335:nihil de resistendo cogitabat,
Caes. B. C. 2. 34: ibi resistere ac propulsare, Sall. J. 51, 1:nedum resistendi occasionem fuerit habiturus,
Curt. 7, 4, 4.— Impers. pass.:ab nostris eādem ratione quā pridie resistitur,
Caes. B. G. 5, 40; so,resisti,
id. ib. 1, 37; id. B. C. 3, 63.—In gen.:b.omnia consilia consulatūs mei, quibus illi tribuno plebis pro re publicā restitissem,
Cic. de Or. 2, 11, 48:alicui rei publicae causā,
id. Fam. 5, 2, 6:injuriis,
id. ib. 1, 5, b, 2:fortiter dolori ac fortunae,
id. ib. 5, 17, 3; cf.:vix dolori,
id. ib. 4, 6, 1:defensioni,
i. e. to reply to, id. Verr. 2, 5, 1, § 1:factioni inimicorum,
Sall. C. 34, 2:sceleri,
Ov. M. 10, 322:resistere et repugnare contra veritatem non audet,
Cic. Rosc. Com. 17, 51.— Impers. pass.:omnibus his (sententiis) resistitur,
Caes. B. C. 1, 4; Cic. Lael. 12, 41; Quint. 4, 2, 14; 6, 4, 10:cui nec virtute resisti potest,
Ov. M. 9, 200 al. — Absol.: restitit et pervicit Cato, Cic. Att. 2, 1, 8; Caes. B. C. 3, 21:resistentibus collegis,
Sall. J. 37, 2:patricii contra vi resistunt,
Liv. 3, 13 Drak. N. cr.:ne qua sibi statua poneretur, restitit,
Nep. Att. 3, 2.— Impers. pass.:cum a Cottā primisque ordinibus acriter resisteretur,
Caes. B. G. 5, 30:vix deorum opibus, quin obruatur Romana res, resisti posse,
Liv. 4, 43. —Transf., of things:III.(plaustra) adversus tempestatem nocentem non resistunt,
Varr. R. R. 1, 13, 2; cf.:(fundamenta) valenter resistent contra ea, quae, etc.,
Col. 1, 5, 9:(Symplegades) Quae nunc immotae perstant ventisque resistunt,
Ov. M. 15, 339; cf.:indejecta domus tanto malo,
id. ib. 1, 288:radices frigori,
Plin. 19, 5, 23, § 68:silex vehementer igni,
id. 36, 22, 49, § 169:haec gemmarum genera scalpturae,
id. 37, 7, 30, § 104. — Hence, of medicines, to resist, act against a disease:amiantus veneficiis resistit omnibus,
Plin. 36, 19, 31, § 139; 23, 8, 80, § 152; 30, 11, 28, § 93 al.:vis tribunicia libidini restitit consulari,
Cic. Agr. 2, 6.— Absol.:ut ripae fluminis cedunt aut prominentia montium resistunt,
projecting mountains advance into it, Tac. A. 2, 16:ni vis humana resistat,
Lucr. 5, 207:mollis ac minime resistens ad calamitates perferendas mens eorum est,
Caes. B. G. 3, 19 fin. —To rise again (very rare, and only trop.; syn. resurgo): post ex fluvio fortuna resistet, Enn. ap. Cic. Div. 1, 20, 40 (Ann. v. 47 Vahl.):nihil est jam, unde nos reficiamus, aut ubi lapsi resistamus,
we can raise ourselves up, rise again, Cic. Mur. 39, 84. -
6 resisto
re-sisto, stitī, ere, I) stehen bleiben, a) im Zustande der Ruhe, stehen bleiben, zurückbleiben, verbleiben, verharren, ibi, Caes.: Romae, Liv.: qui obsessor Luceriae restiterat, Liv.: in regno, Caes.: an inopiā navium ibi restitisset, Caes. – b) von der Bewegung aus, stehen bleiben, stillstehen, haltmachen, Ter., Caes. u. Liv.: beata vita resistet extra fores limenque carceris, Cic.: negabat se umquam cum Curione restitisse, sei stehen geblieben, um mit ihm zu sprechen, habe mit ihm je ein Wort geredet, Cic.: resiste, bleib stehen! halt! Ter.: hospes resiste, Corp. inscr. Lat. 1, 1027: nunc fugiens, nunc resistens, Apul. – v. Lebl., resistentibus flammis, da die Flammen nicht weiter vordrangen, Tac.: rota resistit, Sen. poët.: resistit proluvies ventris, Colum. – übtr., α) still stehen, innehalten, sed ego in hoc resisto, im Reden, Cic.; ebenso Verg. Aen. 4, 76: so auch verba resistunt, Ov.: von anderen Dingen, resistit dolor intestinorum, Colum. – β) wieder festen Fuß fassen, wieder zum Stehen kommen, ubi lapsi resistamus, Cic. Mur. 84. – II) sich entgegenstellen, sich widersetzen, widerstehen, Widerstand leisten, sich zur Wehr setzen (defensiv, hingegen obsistere offensiv), a) physisch, α) v. Perf., hostibus, Caes.: venientibus, Caes.: omnibus, Nep.: alci in acie, Nep.: vi contra vim, Liv.: neque ullā multitudine resisti posse Romanis, Hirt. b. G.: neque amplius resisti iam apud eos poterat m. folg. quin u. Konj., Dict. 2, 12. – absol., nullo resistente, Nep.: adversus resistere, Nep.: resistere ac propulsare, Widerstand u. Abwehr leisten, Sall.: res. in itinere, Caes. – β) v. Lebl., plaustra adversus tempestatem non resistunt, Varro: quae nunc immotae perstant ventisque resistunt, Ov.: aut ripae fluminis cedunt aut prominentia montium resistunt (es hindern), Tac. – non res. mit folg. quo minus u. Konj., non aquam sibi resistere, quo minus mergantur, Sen. nat. qu. 2, 9, 3. – im Passiv, fluctus ingrui resistuntur, Solin. 24, 6. – b) moralisch, sero alci, Cic.: huic rogationi, Sall.: dolori fortiter, vix dolori, Cic.: lacrimis et precibus, Cic.: res. et pugnare contra veritatem, Cic.: mollis ac minime resistens ad calamitates perferendas mens eorum, Caes.: unperf., omnibus his resistitur, Caes.: cui nec virtute resisti potest, Ov. – m. folg. ne u. Konj., ne sibi statua poneretur, restitit, Nep. Att. 3, 2 (u. so Cic. de har. resp. 50. Liv. 23, 7, 4. Aur. Vict. de vir. ill. 75, 6). – m. folg. quin u. Konj., vix deorum opibus, quin obruatur Romana res, resisti potest, Liv. 4, 43, 11: cui nullā vi resisti potest m. folg. quo secius u. Konj., Cic. de inv. 2, 170. – absol., cunctabundi et resistentes (sich sträubend), Liv.: resistentibus collegis, Sall.: restitit et pervicit Cato, Cic.: cum a Cotta acriter resisteretur, Caes. – III) wieder aufstehen, post ex fluvio fortuna resistet, Enn. ann. 46. – / arch. Perf. restitistei = restitisti, Corp. inscr. Lat. 1, 1006.
-
7 resisto
re-sisto, stitī, ere, I) stehen bleiben, a) im Zustande der Ruhe, stehen bleiben, zurückbleiben, verbleiben, verharren, ibi, Caes.: Romae, Liv.: qui obsessor Luceriae restiterat, Liv.: in regno, Caes.: an inopiā navium ibi restitisset, Caes. – b) von der Bewegung aus, stehen bleiben, stillstehen, haltmachen, Ter., Caes. u. Liv.: beata vita resistet extra fores limenque carceris, Cic.: negabat se umquam cum Curione restitisse, sei stehen geblieben, um mit ihm zu sprechen, habe mit ihm je ein Wort geredet, Cic.: resiste, bleib stehen! halt! Ter.: hospes resiste, Corp. inscr. Lat. 1, 1027: nunc fugiens, nunc resistens, Apul. – v. Lebl., resistentibus flammis, da die Flammen nicht weiter vordrangen, Tac.: rota resistit, Sen. poët.: resistit proluvies ventris, Colum. – übtr., α) still stehen, innehalten, sed ego in hoc resisto, im Reden, Cic.; ebenso Verg. Aen. 4, 76: so auch verba resistunt, Ov.: von anderen Dingen, resistit dolor intestinorum, Colum. – β) wieder festen Fuß fassen, wieder zum Stehen kommen, ubi lapsi resistamus, Cic. Mur. 84. – II) sich entgegenstellen, sich widersetzen, widerstehen, Widerstand leisten, sich zur Wehr setzen (defensiv, hingegen obsistere offensiv), a) physisch, α) v. Perf., hostibus, Caes.: venientibus, Caes.: omnibus, Nep.: alci in acie, Nep.: vi contra vim, Liv.: neque ullā multitudine resisti posse Romanis, Hirt. b.————G.: neque amplius resisti iam apud eos poterat m. folg. quin u. Konj., Dict. 2, 12. – absol., nullo resistente, Nep.: adversus resistere, Nep.: resistere ac propulsare, Widerstand u. Abwehr leisten, Sall.: res. in itinere, Caes. – β) v. Lebl., plaustra adversus tempestatem non resistunt, Varro: quae nunc immotae perstant ventisque resistunt, Ov.: aut ripae fluminis cedunt aut prominentia montium resistunt (es hindern), Tac. – non res. mit folg. quo minus u. Konj., non aquam sibi resistere, quo minus mergantur, Sen. nat. qu. 2, 9, 3. – im Passiv, fluctus ingrui resistuntur, Solin. 24, 6. – b) moralisch, sero alci, Cic.: huic rogationi, Sall.: dolori fortiter, vix dolori, Cic.: lacrimis et precibus, Cic.: res. et pugnare contra veritatem, Cic.: mollis ac minime resistens ad calamitates perferendas mens eorum, Caes.: unperf., omnibus his resistitur, Caes.: cui nec virtute resisti potest, Ov. – m. folg. ne u. Konj., ne sibi statua poneretur, restitit, Nep. Att. 3, 2 (u. so Cic. de har. resp. 50. Liv. 23, 7, 4. Aur. Vict. de vir. ill. 75, 6). – m. folg. quin u. Konj., vix deorum opibus, quin obruatur Romana res, resisti potest, Liv. 4, 43, 11: cui nullā vi resisti potest m. folg. quo secius u. Konj., Cic. de inv. 2, 170. – absol., cunctabundi et resistentes (sich sträubend), Liv.: resistentibus collegis, Sall.: restitit et pervicit Cato, Cic.: cum a Cotta acriter resisteretur, Caes. – III) wieder aufstehen, post ex fluvio fortuna resistet,————Enn. ann. 46. – ⇒ arch. Perf. restitistei = restitisti, Corp. inscr. Lat. 1, 1006. -
8 repugno
rĕ-pugno, āvi, ātum, 1, v. n., to fight against, oppose; to make resistance, resist, defend one ' s self (class.; syn.: adversor, resisto, renitor).I.Lit.:II. (α).nostri primo integris viribus fortiter repugnare,
Caes. B. G. 3, 4;so in milit. lang.: repugnantes noctem diemque obsident,
id. ib. 7, 42; id. B. C. 3, 67 fin.; cic. Verr. 2, 5, 35, § 91; Pompei. ap. Cic. Att. 8, 12, C, §§1 and 3: in repugnando telis obruta est,
Liv. 29, 33; Verg. A. 11, 749:oppidanis non repugnantibus,
Just. 12, 7, 8.—Absol.:(β).catuli pantherarum unguibus ac pedibus morsuque repugnant,
Lucr. 5, 1037; cf.:de praedā (volucres),
id. 5, 1082:Catone acerrime repugnante,
Caes. B. C. 1, 32:consules neque concedebant neque valde repugnabant,
Cic. Fam. 1, 2, 2; cf. id. Ac. 2, 13, 41:haec bene dicuntur, nec ego repugno,
id. Fin. 2, 28, 90:adversante et repugnante naturā,
id. Off. 1, 31, 110; so (with adversari) id. ib. 3, 19, 78; id. de Or. 2, 44, 187;with resistere,
Hirt. B. G. 8, 22 fin.:nec ego repugno: sed inter sese ipsa pugnant,
Cic. Fin. 2, 28, 90.—With dat.:(γ).ego omnibus meis opibus... repugnarim et restiterim crudelitati,
Cic. Rab. Perd. 5, 15:fortunae (with obsistere),
id. Fin. 4, 7, 17:fratri tuo (preceded by resistere fratri tuo),
id. Fam. 5, 2, 10:his perturbationibus,
id. Tusc. 3, 11, 25:dictis,
Ov. M. 2, 103:amori,
id. ib. 10, 319:patronis,
Quint. 6, 1, 38:historiae cuidam tamquam vanae,
id. 1, 8, 20:cui in ullā re,
Plin. Ep. 8, 6, 12; cf.:tibi in hoc uno,
id. ib. 7, 14, 2:alicujus voluntati,
id. ib. 8, 6, 10:precibus,
Sen. Med. 294:his omnibus rebus unum repugnabat, quod, etc.,
one consideration opposed itself, Caes. B. G. 1, 19.—Other constructions:B.resistere et repugnare contra veritatem non audet,
Cic. Rosc. Com. 17, 51:circa quae si is, qui instituetur, non repugnaverit, etc.,
i. e. shows himself not indocile, Quint. 8, prooem. § 5.— Poet., with ne:si quis, ne fias nostra, repugnat,
Ov. H. 20, 121; Col. 7, 10, 7 (al. ut).—With obj.-clause:mulier prohibet se concipere atque repugnat,
and opposes it, Lucr. 4, 1269; 1088:amare repugno Illum, quem fieri vix puto posse meum,
Ov. H. 17, 137; cf. once in pass.:et a vobis diversitas defendenda est, sicuti et a nobis repugnanda,
to be opposed, Tert. adv. Marc. 3, 16 fin. —In partic.1.To oppose with words, advise against, object:2.cum id censuisset Cassius, Brutus repugnaverat,
Vell. 2, 58, 2.—To hinder, be in the way:3.sed syllaba contumax repugnas,
Mart. 9, 11, 12:repugnat invidia furiosa,
Vop. Prob. 22.—To oppose from natural incongruity, i. e. to disagree with, be contrary to; of several things compared together, to be contradictory, inconsistent, incompatible, repugnant (so mostly only in Cic.):quidquid antecedit quamque rem, id cohaeret cum re necessario: et quicquid repugnat id ejusmodi est, ut cohaerere numquam possit,
Cic. Top. 12, 53:simulatio amicitiae repugnat maxime,
id. Lael. 25, 92:sed haec inter se quam repugnent, plerique non vident,
id. Tusc. 3, 29, 72; so,inter se,
id. N. D. 1, 12, 30; Quint. 1, 5, 65:repugnat recte accipere et invitum reddere,
Cic. Top. 4, 21; cf.:nam illud vehementer repugnat, eundem et beatum esse et multis malis oppressum. Haec quomodo conveniant, non sane intellego,
id. Fin. 5, 26, 77:sensus moresque repugnant,
Hor. S. 1, 3, 97.— Hence, rĕpugnans, antis, P. a. (acc. to II. B.), contrary, opposed, repugnant; comp.: quo quid repugnantius dici possit, non video, Lact. Ira Dei, 9.— As subst.: rĕpugnantĭa, ĭum, n.; in rhet., contradictions (syn. contraria):locus ex repugnantibus,
Cic. de Or. 2, 40, 170; id. Top. 4, 19; 12, 53; Quint. 5, 8, 5; 5, 10, 2; 5, 11, 31; 6, 3, 66.— Adv.: rĕpugnanter (acc. to repugno, II. A.), unwillingly, with repugnance (very rare):aliquid patienter accipere, non repugnanter,
Cic. Lael. 25, 91; Amm. 20, 8, 4. -
9 Widerstand
Widerstand, pugna. certamen (Kampf, w. s.). – defensio (Verteidigung). – ohne W., nullo repugnante od. resistente od. obsistente od. recusante: bei dem entschiedensten W. jmds., invitissimo alqo. – W. leisten, entgegensetzen, resistere (standhalten, nicht weichen, einer Person od. Sache, im Kampf mit Waffen oder Worten); repugnare (gegen den Feind anfechten; dann = sich widersetzen übh., einer Sache. alci rei); contra ferire (Gegenhiebe austeilen, sich zur Wehrsetzen); obsistere (sich widersetzend entgegentreten, nicht geschehen lassen, nicht zulassen, einer Person od. Sache); se defendere (sich verteidigen im Kampf), reniti (sich entgegenstemmen, beim Druck etc.): tapfern W. leisten, fortiter repugnare od. resistere: jmdm. keinen W. mehr leisten, alci obsistere desinere: sich zum W. rüsten, ad resistendum se parare: an keinen W. denken, nihil de resistendo cogitare: W. finden, impugnari (bekämpft werden, von einer Meinung etc.); recusari (verweigert werden, von einer Forderung): es ist kein W. weiter möglich, ultra resisti non potest.
-
10 entgegensprengen
entgegensprengen, equo concitato vehi ad alqm. – entgegenstehen, oppositum esse (eig., entgegengestellt, -gesetzt sein). – contrarium esse alci rei (eig., gegenüber befindlich sein, gegenüber liegen; übtr., das Gegenteil bedeuten, widersprechen). – obstare. obesse. officere. verb. (ganz e.) officere et obstare (uneig., hinderlich sein). – entgegenstellen, obicere (eig.). – opponere (eig. u. uneig., mit Worten etc., dah. auch mit folg. Akk. u. Infin., s. »einwenden« die Synon.). – sich e., s. entgegentreten. – entgegenstemmen, sich, contra niti. obniti. reniti. – obluctari (entgegenkämpfen, z.B. difficultatibus). – entgegensteuern, z.B. dem Hafen, ex alto portum tenere. – Uneig. = Einhalt tun, s. steuern no. 3. entgegenstrahlen, affulgere. – entgegenstreben, obniti. reniti. – repugnare (dawidersein). – entgegenstrecken, s. ausstrecken. – entgegenströmen, v. einer Menge Menschen, obviam effundi (aus den Toren etc.); obviam fieri (übh. begegnen). – entgegenstürmen, adversum tenere (v. Winde). – acri impetu invehi in alqm (gegen jmd. anstürmen). – entgegenstürzen, sich, acri impetu invehi in alqm. – obviam effundi (aus einem Orte entgegenströmen). – entgegentönen, obstrepere; offerri. – entgegentragen, obviam ferre; offerre. – entgegentreiben, obviam agere (z.B. pecora hostibus). – das Schiff wird dem Hafen entgegengetrieben, navis in portum defertur. – entgegentreten, obviam obsistere (sich jmdm. in den Weg entgegenstellen). – offerri. se offerre (sich darstellen, entgegenstellen, z.B. offertur [752] ei mulieris figura: u. off. se alci). – occurrere (entgegeneilen, in den Weg laufen, z.B. occurrit in litore eadem mulieris figura: u. v. Abstr., occurrit illud, es tritt der Einwand entgegen). – obviam prodire, procedere (entgegengehen aus einem Orte). – obsistere. resistere (sich feindlich entgegenstellen, einer Pers. od. Sache, u. zwar obs. offensiv, res. defensiv, z.B. omnibus eius consiliis: u. res. hostibus, fortiter dolori ac fortunae). – se obviam obicere (sich abwehrend entgegenwerfen, z.B. alci infesto venienti). – adversari (als Widersacher sich entgegenstellen, z.B. alci, alcis voluntati). – entgegenwehen, reflare. adversum tenere (beide intr. u. von Winden).
См. также в других словарях:
vaillamment — Vaillamment, Bellicose, Fortiter, Strenue. Se deffendre vaillamment, Athletice resistere. Voila vaillamment fait, Hui perfortiter factum. B. ex Terent. Dit par mocquerie … Thresor de la langue françoyse